Sterke kvinner!



De siste hundre rene har vi kvinner kjempet en lang kamp. En kamp for likestilling, en kamp for ha rett til egen stemme og en kamp for selv bestemme hva vi vil gjre med vre liv. P mange mter har vi i Norge vunnet mange av disse kampene takket vre sterke kvinner og menn som har sttt sammen og kjempet for kvinners rettigheter. Derfor feirer vi i dag 8. mars, for minnes denne kampen. Men vi har enda skjevfordeling som m tas tak i.

Situasjonen for mange av verdens kvinner er fortsatt mrk. P en global skala opplever kvinner voldsom mishandling, utnyttelse og dominans. Global sult er ett av mange problemer som rammer menneskeheten, men spesielt kvinner og barn. Som enkeltmenneske kan vi fle oss makteslse nr det kommer til noe s utbredt som sult og fattigdom. Mange fler seg for liten i den store sammenhengen, og derfor gir mange opp.

Hver og en av oss kan likevel bidra. Vre matvalg kan ha en sterk innvirkning p kvinner globalt. Det er kanskje ikke helt opplagt, men det du spiser gjr en forskjell.

kende ettersprsel av kjtt gir et stort forbruk av dyr. Dette er en av de strste rsakene til skjevfordeling av ressurser i verden. Forbrukere i Norge har flere valg enn de fleste. Mten vi bruker pengene vre pvirker ettersprselen av ethvert produkt. Vi tar et valg for hvert mltid vi spiser. Et valg om sttte, eller ikke sttte systemer som bidrar til global sult og fratakelse av kvinners makt over eget liv. velge kjttfritt er en direkte mte hjelpe p.

Store deler av verdens befolkning sulter, det gjr ikke dyrene som skal slaktes. Industridyrene overfores og fr ofte livsstilsykdommer. De vokser unaturlig fort, snn at de kan slaktes tidligere. Industrien legger beslag p rent vann i store mengder. Lrdagsbiffen krever syv ganger s mye ressurser som en kikertburger, og vi avskoger regnskogen for gi dyrene fr. Det er ingen hemmelighet at kjttindustrien har vokst, og den strste taperen er kloden vr. Vi har nok ressurser p planeten vr til mette jordas befolkning, likevel velger vi tildele vann og mat p fre dyr i fangenskap, som senere havner p tallerkenen til de heldige f.

Ved spise en kilo kjtt, legger vi beslag p store og viktige ressurser. I lpet av tre r produserer en kalv 200 kilo rent kjtt. P disse rene spiser den ett tonn med korn som for eksempel hvete, havre, bygg, mais, erter og annet smkorn. I tillegg spiser den syv tonn med hy, gress og lignende. For dyrke mat til denne ene trengs utrolige tre millioner liter med rent vann, og da regnes ikke de 24 000 literne med vann kua drikker i lpet av disse tre leverene. Dette er enorme mengder ressurser. For hver biff du spiser deg mett p, kunne syv personer ha blitt mettet i en verden der en av seks m g sulten til sengs.

Heldigvis kan en kjttfri tilvrelse vre lett for de fleste av oss. Vi finner tonnevis av informasjon og inspirasjon p nett. Facebookgruppa "Veggispreik" er en pen gruppe bde for de som vil redusere kjttinntaket sitt, og for den som ikke spiser kjtt, eller bruker noen produkter fra dyr. Gruppa ker i antall medlemmer hver dag. Her kommer nysgjerrige medlemmer for hente mattips, rd og inspirasjon. Stadig flere av oss tar ansvar og innfrer kjttfrie dager i lpet av uka, og det ser ut til vre en trend som er kommet for bli.

For du trenger ikke vre veganer p heltid. Du trenger ikke kutte ut alle dyreprodukter for gjre en forskjell. Den ene middagen uten kjtt i uka kan gi en annen person i verden nok mat i ei hel uke, eller mette en hel familie. Hvert mltid teller.

Alle kvinner, med det de har oppndd, skal i dag feires. Samtidig skal vi reflektere over fortidens og dagens kamper. Fokuset her ligger p hvordan fremtiden ser ut for kvinner globalt. Selv er jeg ikke fullstendig veganer, men jeg prver ta bedre valg for hver dag. Disse valgene er, til tross for latterliggjrelse, med p gjre fremtiden lysere for kvinner over hele verden og gi en bedre framtid for vre barn!

Gratulerer med dagen fine medkvinner!

11 kommentarer

Karianne

08.03.2014 kl.04:44

Velskrevet innlegg. Liker ytringen din hvor du tar opp et vesentlig problem (vrt overforbruk av kjtt og andre animalske varer) og sammenhengen mellom kjttindustrien m.m og milj - kort fortalt en avgjrende faktor med tanke p skeivfordeling rundt omkring i verden - og ikke minst at flere ressurser gr tapt som flger av dagens landbruk (typ: en masse mat gr til dyr istedenfor direkte til oss mennesker). Et viktig bidrag snn sett :)

sissel

08.03.2014 kl.11:06

Slike som latterliggjr skal man ikke bry seg om. De kan bare fortsette se p sin egen nesetipp ;)

Godt skrevet!

Jartrud

08.03.2014 kl.13:28

Takk for velskrevet, reflektert, balansert og informativt innlegg :-)))

Susanne

08.03.2014 kl.13:31

Veldig bra innlegg! Skrevet p en bra og informativ mte som ikke "skremmer bort" de som ikke er vegeterianere:)

Siri Randtun

08.03.2014 kl.14:28

Bra skrevet! :-)

Torje Da Osen

08.03.2014 kl.14:33

Er vel ikke all "veggis" mat som er like bra for miljet heller.. Hva med soyabnnene ? "Soybean Endangers Brazil Amazon Rainforest" bare en artikkel jeg fant her.

Ref:

http://worldinfo.org/2012/01/food-for-thought-soybean-endangers-brazil-amazon-rainforest/

Rakel

08.03.2014 kl.15:39

Torje Da Osen: Soyabnnproduksjonen som delegger regnskogen gr i stor grad til kraftfr til dyr i kjttindustrien

veggispreik

08.03.2014 kl.18:28

Rakel: Det har du helt rett i.
Tusen takk til alle som har vrt innom p vr frste offisielle dag og kommentert, delt og vist sin sttte. Det er mulig sende oss egne bidrag hvis du ser p "om oss". Vi i Opplysningskontoret for matglede (OMG) vil holde siden oppdatert. Vi oppfordrer alle til kose seg med et likestillingsfremmende og solidarisk mltid i anledning dagen!

veggispreik

08.03.2014 kl.18:33

Siri Randtun: Tusen takk for hyggelig kommentar!

Astrid

09.03.2014 kl.23:08

Til Torje:

Det stemmer at mye soya dyrkes i Brazil, men nesten alt av dette gr til kraftfor til dyr, som nevnt over. Det som gjr dette s miljfiendtlig er at hvis man bruker bnnene til fore dyr, ender man opp med kjtt tilsvarende 1/10 av mengden man hadde ftt hvis man bare hadde spist soyabnnene. Det er et ekstremt energisvinn per ledd. S er det jo overhodet ikke snn at soyaprodukter er "forbeholdt" vegetarianere - hvem som helst kan da spise tofu!:) Og uansett om det kanskje er mindre miljvennlig enn andre bnner for eksempel, er det mye, mye mer miljvennlig enn spise kjtt!

veggispreik

10.03.2014 kl.14:08

Astrid: Ja, det stemmer :) Vi kjenner til mange kjttetere som elsker tofu, og vegetarianere som ikke har helt sansen. Er man redd for at soyaproduksjon skal delegge regnskogen br man absolutt starte med kutte i eget kjttforbruk..

Skriv en ny kommentar

veggispreik

veggispreik

31, Lillehammer

Opplysningskontoret for matglede (OMG) skal inspirere mlgruppa til redusere kjttforbruket og spre glede gjennom fremme mltidets posisjon og betydning. Alle som kan lese dette, og som fr i seg nring er i vr mlgruppe. Vi retter srlig fokus mot den gruppen som er i stand til velge hva de fr i seg, men vi vil ogs n grupper som bestemmer hva andre spiser.

Kategorier

Arkiv

hits